Not my day

10 8 11 7 9Dette var i går. Summerfun og lek i havet en herlig varm fredag. I dag derimot så ble det hjemmedag med kakkerlakk jakt og i tillegg har mini valgt å dele omgangssyken sin med meg så akkurat nå går livet rett i dass, bokstavelig talt. Det positive er at i morgen er det over, hvis jeg bare overlever natta..

Uuuuut mot havet

2 4 3 6 5 1

En sommer en sol et hav, bølgenes muntre lek mot strand.
Det er minner det blir no’ av, gjemt i det salte vann.

Jeg er trøtt å sliten i dag etter mange timer i stekende sol med først båttur også en tur på stranda med mamma. Kom hjem til en gutt som kaster opp. Nå er det natta på oss og håper den holder seg noenlunde rolig. Forresten Rune Rudberg som har de strofene over her.

#hateromgangssyke

Leserkommentar

Fikk endel spm hos ei som heter Marie som jeg tenkte å svare på i eget innlegg.

Heisann, om noen år bor jeg mest sannsynlig også i Tyrkia, men jeg lurer voldsomt på hvordan det egentlig er å oppdra barnet sitt i ett fremmed land? Hvordan er fks. tyrkiske sykehus osv. Språket som også er fremmed og hvordan det er å tilpasse seg tyrkisk kultur? Er det sånn at du lager vanlig norsk mat? Snakker dere norsk hjemme? Hva med norske tradisjoner?

Hilsen jeg som lurer masse ❤️

For å si det sånn så tror jeg ikke det er noen forskjeller på å oppdra barnet sitt i Norge, Tyrkia eller om man velger Italia, Kina eller USA. Jeg har bare en sønn og han er vokst opp her i Tyrkia. Gjør alt som faller meg naturlig og hva jeg kan fra før av. Styrer langt unna alle disse anbefalinger som florerer på norske mammasider og føler vi har en veldig avslappet oppdragelse med mye tempo og kos. Ikke misforstå meg nå men føler man blir veldig fulgt med som mamma i Norge og at man blir bedømt i bhg for alle skal være veldig like. Det er fokus på klær allerede fra bhg og hva man spiser, om maten er laget selv og blabla osv.. Her nede så er det bare meg og jeg gjør bare det som faller seg inn og det som føles naturlig. Go with the flow. Man har sine tanker fra hva man har selv opplevd og ellers observert og på det grunnlaget så har det ikke noe å si for oppdragelse hvor man er så lenge man er en god mor som er tilstede for barnet sitt. Fordelen her er jo at jeg får være hjemme med han og slapp å levere han fra meg når han var 1 år. Her er det normalt at mødre oppdrar barna sine og ikke at staten tar over fra 1 år.

Sykehusene her har vi bare gode erfaringer med Vi hadde kun positive tanker etter omskjæringen og den gangen det ble noen besøk der pga oppkast og dehydrering. De tok godt vare på oss når vi var innlagt. Samme vaksiner, pluss noen ekstra som trengs her, som i Norge og det er helsestasjoner her. Vi opplever at de ringer hvis vi glemmer å komme innom som vi gjorde på 2,5 års kontroll. Språkmessig er det F som tar seg av den biten og tolker mellom meg og legen.

Jeg snakker norsk hjemme mens han snakker tyrkisk hjemme. Og sammen snakker vi som regel engelsk. Språkmessig blir det bedre og bedre selv om det er en lang vei å gå enda. Men det er hva man gjør det til. Språket vil alltid bli en utfordring i starten med mindre man velger å bosette seg i ett engelsspråklig land eller ett av de andre skandinaviske. Tyrkisk kultur ja, her i Alanya er det jo veldig turistifisert så her lever jeg vel livet som jeg ville gjort i en by i Norge. Når vi er i landsbyen til F så har jeg egne villageklær og forvandles utseendemessig til en jallakone for å ikke skille meg ut og bli beglodd. Det er ting som irriterer meg men har alltid en baktanke i hodet med hvor forskjellige våre bakgrunner er og at det er en grunn til at de gjør som de gjør. Tilpasser meg usynlig tror jeg ved å bare delta i det daglige livet rundt meg.

Jeg lager norsk mat ja. Vil jeg ha kjøttboller en dag så lager jeg det. Vil vi ha lapskaus eller pannekaker lager vi det, og vi kjører titt å ofte vafler til helgefrokost. Vi lager norsk type hjemmelaga pizza og ellers det vi har lyst på. Lager den maten jeg kan lage også lager som regel mannen min mat når det er snakk om tyrkiske greier.

Følger de tradisjoner som er viktig for meg. Vi feirer 17 mai her nede og vi feirer jul her nede. Påsken har jeg droppa da det for meg var en hurra nå er det fest høytid og det religiøse aspektet ved påsken er ikke noe jeg tenker å videreføre i ett muslimsk land. Det er dog noe jeg vil lære bort. Vet ikke helt hva andre tradisjoner du kanskje tenker på? Jeg tenker lite over hva jeg gjør, gjør hele tiden det som er naturlig for meg.

Det er ikke noe skummelt ved å flytte til ett annet land enn Norge. Det er ikke veldig annerledes å leve livet. Jeg lever ikke ett spennende, eksotisk liv her nede. Men ser på livet mitt som ett helt vanlig liv som jeg også ville levd hadde jeg bodd i Norge og vært hjemmeværende mamma. Er det noe man har lyst å gjøre så sier jeg bare GO FOR IT. Det er bedre å prøve enn å sitte en dag og tenke hvorfor gjorde jeg aldri det og da vite at det er forsent.